Nå for tiden holder jeg på å pille fra hverandre asfalt,
siden jeg skriver masteroppgave om det. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på
at det høres kjedelig ut, men det er det ikke, for jeg DIGGER å pille! På det
punktet er jeg faktisk belastet genetisk. Ingen er så besatt av å pille på ting
som mor. En gang da jeg var tenåring husker jeg at jeg sto og studerte en kvise
i speilet da min hun kom forbi. Plutselig, og med lysets hastighet slapp mamma
alt hun hadde i hendene og stilte seg 4 cm fra fjeset mitt og spurte med hvesende
stemme: «Piller du på kvisen?». Mamma overtalte til å med meg og min bror til å
ta en peel-of ansiktsmaske i juleferien, bare sånn at hun kunne pille den av. Det er en sånn
rød gøgge du smører ut over trynet og så stivner den og du ser ut som et offer med en 3.gradsforbrenning. Deretter piller du av fliker av den røde stivnete
gøggen, og dette trinnet er til forveksling likt som når du piller av solbrendt
hud når du skaller. Jeg spurte mamma om hun likte å pille hud av sin forbrendte
datter. «Jaaaaaaaa» sa hun, men så tok hun seg i det og sa: «erhm... men jeg vet
jo at du ikke er forbrendt vennen min!»
Her er sånn peel-off-maske...
Her er noen bilder av meg som piller i stykker asfalt:
Pille pille pille....
Ferdig å pille!
