Tenkte jeg skulle skrive en liten hyllest til utelivet i Bergen som er bedre enn i Trondheim. Ganske mye bedre faktisk. Det er så bra at å komme tilbake til Trondheim blir som å leke på en lekeplass med bare en sandkasse når du er vant til rutsjebane, disse og hele pakken (når du er barn vel å merke, jeg leker ikke så mye på lekeplasser lenger).
På lørdag var vi på Landmark. Der var det 50-60-tallskveld og det var kjempegøy! 60-talls damer med overdreven mimikk som synger rett inn i kamera på en litt pinlig måte er ganske undervurdert i grunn. De ble i hvert fall vist med projektor på veggen, og jeg ble som vanlig veldig opphengt i det og glemte å danse. Egentlig hater jeg at de viser musikkvideoer på nattklubber fordi: 1. De spiller aldri låten til musikkvideoen de viser, og da passer ikke munnen til de som synger til sangen som blir spilt, akkurat som en dårlig dubbet film, og DET får meg i SKIKKELIG dårlig humør. 2. Dersom jeg får øye på en TV eller lignende klarer jeg ikke å slutte å se på den. Det resulterer at jeg blir stående som en litt tilbakestående autist på dansegulvet å glo på den blinkende skjermen mens vennene mine danser. Alle som ser meg tror selvfølgelig at det er nettopp det jeg er og at vennene mine er hjelpepleiere som har tatt pasienten med på byn. Men på Landmark gikk det greit for 60-tallssyngedamene var så underholdende at gjorde opp for pkt. 1 og 2.
Før vi dro på byn, var vi på et koselig vors hos Magnus og så Spania- Paraguay. Jeg heide egentlig på Paraguay, men Cato hadde veddet groteskt mange penger på at Spania skulle vinne VM med David Villa som toppscorer, dermed ble det til at alle heide på Spania likevel. Etterpå tok Ane Maple, Maiken Janne, Kåre og meg bussen til byn. På Nesttun møtte vi en fyr, som ville hilse på oss. -Meg og hun har kjærester, sa jeg og pekte på Ane Maple, bare så han skulle slippe bryet med å sjekke oss opp dersom han hadde tenkt det. -Ok, sa han, dere er kjærester. Jaja, tenkte jeg, samme det. -Ja, sa jeg, og vi er veldig seriøse. -Men det er ikke alle som aksepterer, sa Ane Maple, -noen tar oss ikke på alvor og sjekker oss opp likevel. Ane Maple satte opp et ulykkelig fjes. -Og det gjelder både gutter og jenter, sa jeg. -Men guttene er de mest innpåslitne, sa Ane Maple. -Selv om de sterke lesbene er de skumleste, sa jeg og forsatte, -Det er ikke alltid like lett for meg å slåss mot jenter som pumper jern hver dag, jeg er jo liksom ikke den sterkeste jenten i skuffen. Uansett så er det bare Maiken Janne og Kåre her som er ledig. Jeg pekte på Maiken Janne og Kåre, -de to som står der. -Hmm.., sa fyren, jeg er jo ikke så veldig på gutter... så da gjenstår bare du! Fyren så fleipete bort på Maiken Janne. Maiken Janne sendte ham et drepende blikk. -Jaja, jeg får ta å hilse på dere, sa fyren. -Petra, sa jeg og rakte fram hånden. -Blablabla (har glemt hva han het), sa fyren. -Charlotte, sa Ane Maple. Faen, tenkte jeg. At ikke jeg hadde kommet på å si et falskt navn! Det er jo det som er halve gøyen med å gå på byn! - Jeg mener jeg heter Camilla, sa jeg. -Å, sa fyren, jeg trodde du sa du het Petra. -Nei, sa Ane Maple, du hørte feil.
På bussen satt meg og Ane Maple bak den stakkars gutten vi hadde skremt ganske mye, og snakket om litt sånn lesbete ting som at vi elsket hverandre, litt golf og at vi skulle kjøpe ny leilighet på Nattandsfjellet sammen. Jeg vet ikke hva det er, men når jeg har drukket får jeg en helt enorm trang til å fortelle ting som ikke er 100 % sant. Spesielt er jeg god til å komme med forklaringer på ting jeg egentlig ikke vet. Som f.eks. hva vingene til en flue består av eller hvorfor vennene mine har de meningene de har.
En kveld for leeenge siden på kjelleren skulle jeg forklare hvorfor Ane Maple hater tatoveringer: "En gang for lenge siden haiket meg og Ane Maple med et mobilt tatovering-og piercingstudio fra schleswig holstein. Der holdt vi en vanvittig fest og jeg våknet opp med en brasiliansk piercing, ja, du vet sånn pinne gjennom huden mellom øyenbrynene, mens Ane Maple våknet med en så cheesy tatovering at den ville blitt sensurert på pornofilm. Hun fikk den heldigvis fjernet med laser senere, men siden den gang har hun vært en ihugga motstander av sånt."
En annen gang gikk jeg rundt og så at meg og Ane Maple var så skeptisk til religion fordi vi hadde hatt en tøff tid på en katolsk jenteskole når vi var små, og at vi en gang stakk av på nonnene sine løpehjul.
En gang hang jeg på sangeren sammen med en gjeng gutter fra pirum. For de som ikke vet det er pirum et dra-meg-baklengs-inn-i-fuglekassa-super-dyktig guttekor. Etter litt (eller ganske mye) masing fra meg stemte de opp med en sang. Det var fantastisk fint å høre på. Uheldigvis ville de at jeg skulle synge noe også. Og bare sånn for å ha sagt det, når jeg synger høres jeg ut som en ødelagt spilledåse. -Øhm... jeg kan ikke synge sa jeg, jeg kan bare plystre (STOR løgn, jeg kan ikke plystre heller) -Kom igjen og plystre da, sa de. Fuck. Hvorfor i all verden så jeg ikke det komme? Jeg er så utrolig kort-tenkt når jeg drikker. Jeg skal skåne alle de som eventuelt skulle gidde å lese bloggen fra den pinlige fortsettelsen av historien da jeg faktisk forsøkte å plystre.
Så, til poenget, å lyge når du drikker er ikke bra. Bare litt morsomt. Og av og til bra, når det gjør at du vinner diskusjoner, eller får deg til å framstå mer interessant. Men bortsett fra det er det ikke bra, men kanskje ikke helt dumt heller... Gudene vet hva jeg egentlig tenkte når jeg begynte å skrive dette blogginnlegget. Hvis du er en av de som alltid leser siste linje først så HOPP OVER DETTE INNLEGGET. Jeg vet ikke helt hva det handler om, egentlig.
Hadde visst litt kort skjørt den kvelden. Det var dumt å demonstrere at jeg er flink til å stå i bro :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar